.svg)
Koding, kaoskontroll og kunsten å temme en bisverm
Sturle Fraga Elvestad
Han er Identums fjerde ansatte, "Svermekongen" vår og mannen som får systemer til å snakke sammen. Sturle er integrasjonsutvikleren som byttet ut drømmen om helikopterredning med koding, og fant ut at begge deler handler om å holde hodet kaldt.
Det er lett å tenke på utviklere som en homogen gruppe mennesker som trives best i mørke kjellere med en energidrikk i hånden. Men møter du Sturle, knuser han mytene en etter en. Han er natteravnen som har blitt tvungen morgenfugl, pappaen som løper gjørmeløp på Fløyen, og kanskje viktigst av alt: Han er Identums egen birøkter.
"Det finnes mange myter om oss utviklere. At vi er «greasy basement dwellers» som ikke kan snakke for oss. Men sannheten er at jobben min i stor grad handler om mennesker. Det handler om dialog", sier Sturle.
Et API er egentlig bare en stikkontakt. Du kobler deg på for å hente strøm, eller i vårt tilfelle: data. Jobben min er å få disse stikkontaktene til å passe sammen, selv når de egentlig ikke vil det. Det er et puslespill hvor vi tilpasser mangelfull data fra ulike systemer slik at kunden får akkurat det de trenger.
"Stikkontakten" i skyen
Sturle er backend-utvikler med spesialisering på integrasjoner. For de uinnvidde kan det høres ut som gresk, men Sturle har en egen evne til å gjøre det komplekse enkelt, helt i tråd med Identums ånd.
– Hvis jeg skulle forklart jobben min til en syvåring, ville jeg sagt at jeg lager stikkontakter i skyen, forklarer han.
– Et API er egentlig bare en stikkontakt. Du kobler deg på for å hente strøm, eller i vårt tilfelle: data. Jobben min er å få disse stikkontaktene til å passe sammen, selv når de egentlig ikke vil det. Det er et puslespill hvor vi tilpasser mangelfull data fra ulike systemer slik at kunden får akkurat det de trenger.
Og det er her "puslespill"-entusiasten i ham våkner. For Sturle elsker en utfordring, det kan selvsagt være frustrerende når API-dokumentasjonen er mangelfull, men tilfredsstillelsen er enorm når han løser problemene, til tross for at kartet ikke stemmer med terrenget.
– Det er en egen tilfredsstillelse i å løse en teknisk nøtt som virker umulig. Når du får to systemer som snakker vidt forskjellige språk til å forstå hverandre, da er det gøy på jobb.
Fra nepotisme til nøkkelrolle
Sturle legger ikke skjul på hvordan han havnet i Identum. Med glimt i øyet innrømmer han at inngangsbilletten var av den familiære sorten.
– Det er ingen hemmelighet at det var litt nepotisme inne i bildet, ler han. Jeg startet da vi bare var min onkel, min far, Eric og meg. Jeg var teknisk sett den fjerde ansatte.
Men å være "i familie med sjefen" betydde ikke en enkel reise. Han ble kastet ut på dypt vann med en blanding av support og koding. Egentlig vurderte han å bli "paramedic" eller jobbe som sykepleier, men noen hvisket ham i øret at "koding er fremtiden".
– Det har vært en reise. Nå har jeg vært her i snart ti år, og det er miljøet og de flotte folkene som gjør at jeg blir. Vi har gått fra en liten familiebedrift til å bli en aktør som gjør livet lettere for IT-sjefer i hele Norge, sier han.
Svermekongen
Når Sturle ikke kobler sammen API-er, kobler han av med noe helt annet: Bier.
Det som startet som et ønske om å bidra til lokalmiljøet, har utviklet seg til en lidenskapelig hobby, til tross for at han ironisk nok ikke var spesielt glad i honning da han startet.
– Jeg kalles "Svermekongen" av læremesteren min, innrømmer han lattermildt. Det handler om at jeg har hatt litt for mange bisvermer som har stukket av. Det er en læringskurve.
Han beskriver birøkting med samme presisjon som kodingen. Det er et system. Et matriarki hvor dronningen styrer, og hvor biene danser for å fortelle hverandre hvor de beste blomstene er.
– Biene mine tar seg en "mastergrad i økonomi" rundt NHH på våren, og så sender jeg dem på "arbeidsleir" på Sotra for å hente lynghonning på sensommeren. Det er fascinerende å se samspillet i kuben.
Ser han noen likheter mellom jobben som utvikler og jobben som birøkter?
– Absolutt. Begge deler handler om å beholde roen. Jo mer rolig du fremstår når du åpner kuben, jo mindre aggressive blir biene. Det er litt det samme med kunder og bugs i koden. Du må fikse feilene uten å stresse, og kalle en spade for en spade. Selv om vi i software-verdenen ofte spøkefullt sier: "Det er ikke en bug, det er en feature", smiler han.
Trolljeger og pappa
Livet har endret seg de siste to årene. Sturle har blitt pappa, noe som har gjort at klatring og surfing har måttet vike for trilleturer og bleieskift.
– Jeg er egentlig en natteravn, men nå er jeg en tvungen morgenfugl. Det er et eventyr, og man lærer mye om seg selv, og tålmodighet.
For å holde hodet klart og kroppen i gang, sverger han til "Trolljegerprøven", et brutalt hinderløp på Fløyen med gjørme, vann og tunge løft.
– Vi er en kompisgjeng som stiller som et lag. Det handler om å hjelpe hverandre over hinderne. Da jeg er stor og tung kan jeg løfte andre, og så får jeg hjelp der jeg trenger det. I år havnet vi blant de 15 beste "jaktlagene" av nærmere 300 som deltok. Målet for neste år er topp ti.
Koding i fremtiden
Selv om han elsker faget sitt, ser Sturle med en sunn skepsis på utviklingen i bransjen, spesielt rundt AI.
– AI er fantastisk for å fjerne de kjedelige oppgavene, men det er skummelt hvis vi stoler blindt på det. Vi ser allerede at AI kan hallusinere og finne på ting. Hvis vi fyller internett med AI-generert innhold som ingen har kvalitetssjekket, og så trener nye AI-modeller på det igjen... da får vi problemer.
Han er også bekymret for rekrutteringen.
– Det er synd at mange bedrifter slutter å ansette juniorer fordi de tror AI skal løse alt. Vi trenger friskt blod og nye hoder for å utfordre oss gamle travere.
P.S. Bildet til høyre ble generert av Gemini Nano Banana. Det forestiller Sturle som nettopp har scoret for Brann, men dersom du ser nøye etter vil du se at det er mye som ikke stemmer på f.eks drakten.
Til slutt, Sturle. Hvis du måtte velge: Aldri skrive en linje kode igjen, eller aldri spise honning igjen?
– Da må jeg nok si aldri mer honning. Kodingen sitter for dypt. Men du får jo honning på fingrene når du jobber med bier, så fristelsen vil være stor!